DIKTET OM MYGGEN PÅ VERAS LAMPE


1902903-8-1444564384391
Det satt en mygg og varmet seg bak skjermen på Veras lampe.

En blodtørstig hunnmygg, hun bekymret seg for den kommende barselkrampe.

Hun var født som et monster, et sugende beist, hun visste så inderlig vel

At å kjempe imot det, trosse naturen, var å be om å gå på en smell.

Hun ønsket det ei, naturligvis, en godhjertet hunnmygg hun var,

men hunnmyggens egg, de skrek etter mat og tomme, drenerte blodkar.

1902903-8-1444564464712

Jeg oppdaget henne idet hun tok sats, fra stålampens trygge sfære

Og inn i det ukjente, så skummelt og nifst, hvor ingen mygg før har turt være.

1902903-8-1444564504334

Ut på terrassen, døren sto åpen, med kurs mot min venstre arm.

Det var purt mot i hunnmyggens åtte-ni øyne, før hun plutselig slo alarm.

Skyene åpnet seg, regndråper kom som i krig hvor det før var kun fred

Hunnmyggen fløy forferdet omkring; Hva nå? Faller himmelen ned?

1902903-8-1444564548139

Hun fant ingen utvei i kaoset nå, så proppfull av adrenalin

Går hun inn for landing, klissvåt og redd, på den venstre armen min.

Hun er nesten fremme, så inderlig nær et godt måltid for sine kjære

men den gang ei, jeg vifter hunnmyggen vekk, sier «her får du ikke være!»

Hun deiser i bakken, en fallen soldat, det siste hun ser er meg trampe.

1902903-8-1444564601868

Det fins ikke lenger en mygg i varmen bak skjermen på Veras lampe.

Takk for meg. Copyright Julia Friberg, illustrert av undertegnede. Arnulf Øverland er en N00B

FOR MER HJERTESKJÆRENDE LYRIKK: LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *