NÅR EI JENTE FÅR SKJEGG


I går satt jeg og mamma i sofaen og var såkalt interaktive. I dagens teknosamfunn er det viktig å gi seg selv litt ro, ved å legge fra seg alt som gir fra seg blå stråling noen minutter, bare for å fokusere på det levende livet, det ekte og det nære, kan du si da. I går hadde jeg og mamma altså et slikt øyeblikk. Vi skravla om ditt og datt og småtteri, frem til mamma Vera avbryter seg selv midt i en setning, strekker sin høyre hånd med to av fingrene formet som klype mot meg, og ser i retning haken min med et intenst blikk. «Jeg håper ikke det derre der sitter…» «AU!» Skreik jeg idet Vera nappet til, sperret opp øynene og rettet dem mot uhyret av et hår hun nå hadde mellom fingrene. «Fast..» avsluttet hun med en hes, hviskende stemme.

Jeg kikka på Vera. Så kikka jeg på skjegghåret. Så kikka jeg på Vera igjen. Jeg åpna kjeften og begynte sakte og forsiktig å gispe etter luft. Vera satt pip stille, og avventet min reaksjon med et storøyd steinansikt. «å fytti hælvete» stotra jeg fram, fortsatt på innpust, før lungene mine ga etter og både Vera og jeg knakk fullstendig sammen i en ærlig og intens latterkrampe. Vi fikk ikke fram et ord på lang tid, da vi begge befant oss i en helt euforisk tilstand over funnet vi hadde gjort, og hadde mer enn nok med å tørke tårer og få i oss oksygen i noen minutter. Men plutselig datt alvoret i situasjonen ned i meg. Er jeg i ferd med å gro helskjegg?

Skjegget tilhører: Humlesnurr

Håret var riktignok syltynt og hvitt, og grunnen til at Vera oppdaget det var at sola traff det gjennom vinduet. Men alikevel, jeg hadde et hår på haka. ET HÅR. De aller fleste har småhår i ansiktet, men i sekundene før Vera tok det bort føltes det som hun snurra det fem-seks ganger rundt fingeren før hun dro til. Og selv om håret nå er borte ligger fortsatt hårets tilhørende sekk et sted rett under huden og godgjører seg. Kanskje forbereder seg på å gro noe bedre, noe sterkere, noe mer robust.

Skjegget tilhører: Bjarte Tjøstheim.

Er det sånn, at fordi navnet «Julia» betyr «dunskjeggete», vil jeg fra nå av ikke bare måtte barbere legger og lår, men også hake og kinn? Vil jeg bli æresmedlem i Conchita Wursts (den skjeggete damen som vant mgp i fjor) fanklubb? Vil jeg på et punkt i livet kunne skrive under en vikariatkontrakt for Kristofer Hivju? Jaja. Vi har alle vårt. Jeg har btw brukt altfor lang tid på å photoshoppe disse bildene, og jeg har nytt det mye mer enn jeg bør. Dessuten satt jeg en stund og sammenlignet meg selv med kontra uten, og tok meg selv i å tenke at jeg faktisk er en del finere med. Så kanskje det at jeg har begynt å få litt skjeggvekst her og der ikke er så veldig fælt allikevel?

For flere skjeggoppdateringer: LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

Skjegget tilhører: Kristofer Hivju. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *